Årets utgave er til salgs i de fleste av Eidskogs forretninger.
Utenbygdsboende kan få kjøpt/tilsendt den ved å ringe 62833780, Kirkeontoret,
eller bruke Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Fra innholdet:Fra Eidskogen Indre Missionsforening til Eidskog Normisjon

 

Den kristne lekmannsbevegelsen i Eidskog gjennom ca 150 år.
Av Eva Faarlund

Begynnelsen
7.oktober 2009 fylte Eidskog kommune 150 år. Den kristne lekmannsbevegelsen her i Eidskog er omtrent like gammel. Det hele startet med at bygda fikk besøk av noen tilreisende predikanter fra Østfold kalt Kasabrødrene. De holdt oppbyggelsesemøter rundt om i heimene. Tilhengerskaren vokste. Eidskogen Indre Missionsforening ble stiftet med medlemmer fra hele bygda. Virksomheten fortsatte, og medlemstallet økte.  Ønsket om et eget hus vokstefram. Drømmen ble til virkelighet og i 1894 var Skotterud bedehus en realitet. 3 år tidligere i 1891 hadde Kinamisjonen, nåværende Norsk Luthersk Misjonssamband, bygd bedehus på Magnor.
På begynnelsen av 20-tallet startet arbeidet med å bygge et bedehuskapell på Magnor. Dette skjedde i et samarbeid mellom Kirken, Indremisjonen og private personer. Kapellet ble innviet i 1924 med Magnor indremisjon som eier. På 20-, 30-tallet etablerte pinsebevegelsen fast virksomhet i bygda vår.

Skotterud bedehus, bygd 1894
Indremisjonen hadde bedehus på Bolskogen, Vestmarka, Gransbråten, Tobøl, Fjeld, Åbogen,  Skotterud, Gaustad, og Finsrud.Misjonssambandet hadde fortsatt sitt hus på Magnor.Pinsevennene hadde egne hus og egne menigheter:
Filadelfia Vestmarka, Filadelfia Børrud, Betania på Ilag, Salen på Magnor og Betania på Finsrud.
Den frie evangeliske forsamling drev sin virksomhet fra Betel på I lag.
Samlet ble dette 15 bedehus, i tillegg til de 2 kirkene våre og Magnor kapell.

Virksomheten

Forkynnelsen av Guds ord sto sentralt i hele virksomheten. I vinterhalvåret fikk bygda ofte besøk av omreisende predikanter. Disse var ansatt som forkynnere på heltid i Indremisjons-selskapet sentralt, eller som korttidspredikanter fra Hedmark indremisjonskrets. Korttidspredikantene hadde ofte et vanlig arbeid i sommerhalvåret mens de i vintermånedene reiste rundt i hele kretsen (Hedmark fylke) og holdt møteuker. De bodde da i heimene til de medlemmene som hadde anledning til det. Det var stor stas å ha predikanter boende. Husker godt Henry Kind, Ottar Oppås og Tåle Rønningen, for å nevne noen. Det hendte at slike møteaksjoner kunne gå over flere uker hvis det kom folk på møtene. Kallet til omvendelse sto sentralt i forkynnelsen. De hadde ikke egen bil når de skulle reise rundt, men brukte offentlige transportmidler. Mellom slike predikantbesøk ble det holdt vennemøter hvor bønn og vitnesbyrd var sentrale element. Disse møtene kunne gjerne holdes rundt i heimene.

Denne typen virksomheten var mest rettet mot de voksne, men også ungdommen ble grepet av det kristne budskapet og ble omvendt. Mine foreldre, som var unge rundt 1920, fortalte at de på den tiden hadde et fint kristent ungdomsmiljø hvor spesielt sang og musikk samlet de unge fra hele bygda. Da disse ungdommene ble voksne og fikk egen familier, startet de også opp med kristent arbeid blant barna.

Fra barndommen min på Magnor på 40-,50- tallet, husker jeg godt barneforeningen Lyngblomsten og søndagsskolen som holdt til på bedehuset. Begge ble drevet av medlemmer fra Kinamisjonen, og vi barna fikk kjennskap til misjonsarbeidet i andre land. På kapellet arrangerte indremisjonen yngres for tenåringene hvor det ble drevet med hobbyarbeid, og hvor forkynnelsen av det kristne budskapet sto sentralt.

Tilsvarende hadde pinsemenigheten søndagsskole på Salen på Magnor. Lignende virksomhet var det også de andre stedene i bygda.

Fortsatt var det sangen og musikken som sto sterkt. På Magnor hadde vi Magnormusikken som seinere gikk over i Eidskogteamet, et familiekor med medlemmer fra store deler av bygda.

Barne- og ungdomsarbeidet
Det kristne barne- og ungdomsarbeidet hadde nå ei glanstid. Ungdomsgrupper ble dannet på flere av tettstedene. Vi fikk MUG, Magnor ungdomsgruppe, SUG, Skotterud u.g., TUG, Tobøl u.g. og VUG, Vestmarka u.g. Lederne av disse dannet Eidskog ungdomsråd.

Nye musikkgenre gjorde sin innmarsj på 80-tallet, og vi fikk etablert EIBAGO, Eidskog barnegospel. På 90-tallet dukket TOBAGO opp og de er fortsatt aktive. På 80-tallet hadde vi også et ungdomskor med navnet EIDSING. Noen av ungdommene dannet et eget rockeorkester forsterket med ungdom fra Austmarka. Navnet var Exstraband. Lydnivået var til tider høyt og musikken fremmedartet, men toleransen fra de voksne var stor.

På denne tida ble søndagsskolen på Skotterud flyttet fra bedehuset hjem til oss i Hallbekken. Dette fordi det var her de fleste barna bodde. Søndagen som samlingsdag, ble erstattet med samlinger på en hverdag. Navnet og innholdet ble også forandret. Vi startet opp med korvettarbeid for mini (4-7år), midi (8-10) og maxi (11-13). Programmet her var variert.

Samtidig hadde vi åpent hus for ungdommer annen hver lørdag i heimen vår. Denne flokken av tenåringer fikk navnet Club Unformale. Det var ei svært rik tid for oss alle. Vi hadde weekendsamlinger og var mye ute på turer. Disse ungdommene var også aktive på kretsplanet gjennom leirer på Haraset og ved å være med i Hedmark tenåringskor.

På slutten av 80-tallet flyttet mange av de eldste ungdommene ut av bygda, og vi voksenledere følte oss tappet for krefter og for motivasjon til å starte opp med nye og yngre ungdommer.

Heldigvis var det noen andre som sto klar til å ta over arbeidet med barna gjennom EIBAGO og TOBAGO.

Voksenarbeidet
Møtevirksomheten rettet mot de voksne gjennomgikk også forandringer.

På 50- og 60-tallet hadde vi sterke innslag av vekkelsesmøter. På somrene ble det arrangert teltmøter, og i vinterhalvåret møteaksjoner hvor de omreisende predikantene deltok.. Mange kom til tro under denne utadrettede virksomheten. Fra 80-tallet og utover hadde vi sterke innslag fra den karismatiske bevegelsen. I kristenflokken var det ulike oppfatninger av denne.

Dessverre har vi opplevd lite av nyrekruttering i de seineste årene, og medlemmene er følgelig blitt eldre.

Kvinnearbeidet
Helt fra starten av har misjonsarbeidet gjennom kvinneforeninger vært sentralt. Som oftest har kvinnene hatt sine samlinger rundt om i heimene. I tillegg til å samle inn penger til misjonen, har de også arbeidet for å bygge og vedlikeholde bedehusene. På Gaustad var det kvinnene som var ansvarlige for byggingen av bedehuset her. Flere kvinneforeninger er tilsluttet Det norske misjonsselskap.

Organisasjonsmessige endringer
Mye har skjedd også på det organisasjonsmessige planet. Mange foreninger er lagt ned, eller de er blitt slått sammen med andre.

Pinsemenigheten var den første som gjorde store endringer. Forsamlingshusene deres på Vestmarka, Børrud, Ilag og Magnor ble avviklet. Menighetene slo seg sammen og samlet seg om å bygge et nytt og funksjonelt forsamlingslokale på Skotterud med navnet Betania.

Det har også skjedd store endringer med indremisjonen sine forsamlingshus.

Vestmarka bedehus er overdratt til Eidskog Museums- og historielag og bærer nå navnet Bygdehuset. Fjeld bedehus er blitt grendehus og er blitt overtatt av velforeningen. På Bolskogen er det ingen forening og ingen drift. Gransbråten har en bedehusforening som har arrangement noen ganger i året. Bedehuset på Åbogen er revet. Misjonssambandet sitt hus på Magnor er gitt til Eidskog Museums og Historielag. Planen var å lage et bedehusmuseum her.

Eidskog Normisjon
Den 6.mai 2008 besluttet medlemmene i Normisjon Magnor, Tobøl Normisjon og Eidskog indremisjon å slå seg sammen til en forening, Eidskog Normisjon. Dette skjedde etter et omfattende forarbeid i de tre foreningene. Foreningen har i dag 46 medlemmer hvor gjennomsnittsalderen er ca. 70 år. Vi står som eier av 3 bedehus, Gaustad, Skotterud og Tobøl.

Mye av arbeidet til nå har bestått i å bygge opp den nye organisasjonen og i å skape tilhørighet for medlemmene. Vi har hatt som målsetting å opprettholde og videreutvikle virksomheten fra de tidligere foreningene med hyggetreff og tradisjonelle møter. Målgruppa for disse samlingene er primært pensjonister. Talekreftene hentes fra egne rekker, fra ansatte i Normisjon, fritidsforkynnere og bygdas prester. Kontakten og samarbeidet med kirken står fortsatt sentralt. Vinteren 2009 arrangerte vi fastemøter sammen i Magnor kirke. 

Foreningen har også et arbeid for barn og unge gjennom Acta, Normisjonens barne- og ungdomsorganisasjon. Medlemmene er med på å lønne en person i 20% stilling med det musikalske ansvaret i TOBAGO og Friends. Dette skjer via givertjeneste.

Målet for virksomheten til Eidskog Normisjon er:

å formidle evangeliet om Jesus Kristus, slik at mennesker kan bli frelst, finne sin plass i et kristent fellesskap og selv bli disipler som i ord og gjerning kan vitne om Guds kjærlighet.

Til nå har det vært vanskelig å nå mellomgenerasjonen, de som i dag er foreldre til barn/unge.

Håpet vårt er at de kan bli interesserte i å delta i et kristent fellesskap, slik mange av dem var som barn og unge. Vi erkjenner at møteformer og innhold med fordel kan endres, men målsettingen er den samme. En påstand vi ofte møter, er at Norge er i ferd med å avkristnes. Barna får ikke lenger den grunnleggende kristne kunnskapen som vi fikk. Dette er en alvorlig utfordring for oss som kristne. Vi døper barna, og de får del i Guds rike, men de må også ha en opplæring i den kristne tro. Dette vil vi gjerne stå sammen med kirken om å tilby foreldrene.

Eidskogteamet 1982.
Fra v.: Bjarne Bjørnstad, Gerd Møllerbråten, Arnfinn Holøien, Wenche Nordal, Bjørn hagen (bak), Ruth Bjørnstad, Hilde Holøien, Christian Faarlund, Solveig Bratli,
Odd delviken, Arne Granheim, Arne Møllerbråten. Foran: Irene Bratli, Heidi og Ole Kristian Delviken.